Vil du vite mer om lagringsplass? Trenger du mellomlagring av innbo i løpet av en flytteprosess? Eller kanskje du har arvet en rekke fine møbler som du ikke vet helt hva du skal gjøre med? Da er det greit å vite at det finnes flere selskap som leier ut lager til privatpersoner, og det finnes mange alternativer å velge mellom. I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om å leie en lagringsplass, derunder priser på minilager, hvilke typer lager som finnes, betingelser og mye mer. Visste du at man kan leie og få tilgang til et lager på dagen? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene.

Hva innebærer lagringsplass?

Når man snakker om lager  og lagringsplass, er det nok mange som ser for seg enorme lokaler med masse plass til oppstilte varer og produkter. Det er imidlertid også mulig for privatpersoner å leie et lager for å oppbevare personlige eiendeler. Slike lager kalles ofte minilager, og størrelsen er gjerne tilpasset for å kunne romme møbler og innbo fra en bolig. De fleste som leier ut minilager, har delt opp et stort lagerlokale i mindre enheter som hver har sin egen dør med hengelås.

Det kan være flere årsaker til at man som privatperson kan trenge tilgang til ekstra oppbevaringsplass. Den vanligste grunnen til å leie lagerplass er for å oppbevare møbler mens man flytter eller av andre grunner ikke har et fast bosted. I slike tilfeller er det greit å kunne sette alt man eier på et trygt sted til en billig penge. De store utleieselskapene har minilager i flere byer, og tilbyr både korttids- og langtidsleie.

Minilager pleier som regel å være selvbetjente. Det innebærer at man leier eller abonnerer på et lagerrom som man så disponerer fritt til eget bruk. Man har tilgang til lagerlokalene via kodelås, og det individuelle lageret låses med hengelås. Man kan komme og gå som man selv vil innenfor lagerets åpningstid, som i noen tilfeller er 24/7. Lager til privat bruk kan være alt fra et skap til store lagerrom på 40 kvadratmeter eller mer.

En vanlig fremgangsmåte for å leie lagerplass kan inkludere trinnene nedenfor:

• Man finner et utleieselskap som tilbyr lager i nærheten av der man bor, eller der man ønsker at tingene skal oppbevares. Sjekk gjerne ut noen av de største tilbyderne av minilager først, som for eksempel City Self Storage, OK, 123, eller Boxi.
• Velg størrelse på lageret. Det er viktig å tenke nøye gjennom hvor mye plass man faktisk trenger. Hvis man ikke vet dette på forhånd, kan man enten ende opp med å betale for plass man ikke trenger, eller ikke få plass til alle tingene på lageret man har bestilt. Mange selskap tilbyr størrelsesguider på sine hjemmesider, så ta en titt på disse før bestilling. Hvis man har valgt feil størrelse, er det som regel enkelt å bytte til et annet lager, dersom dette er tilgjengelig. 
• Velg startdato og eventuelt sluttdato. Standardavtalen i bransjen er månedsleie, som blir forlenget til man sier opp avtalen. Det tilbys også andre leiealternativer, så det gjelder å finne det som passer best ut fra det behovet man har. Selv om man velger en sluttdato, vil det ofte være mulig å forlenge avtalen etter behov. 
• Reservér et lager og signér leieavtalen på internett. Mange tilbyr tilgang til lageret samme dag som man bestiller. Når avtalen er registrert, mottar man bekreftelse på leieperioden og anvisninger for bruk. Mange lager opererer med selvbetjening, så det er vanligvis mulig å møte opp med tingene når som helst.

Hva koster lagringsplass?

Pris for et lager kan variere til det ekstreme, og beror på både lagerets størrelse og lengden på leieperioden, for ikke å nevne hvor lageret ligger. Et estimat er derfor vanskelig å komme med, men basert på våre egne data kan vi si at prisene ligger på alt fra et par hundre kroner i måneden til 10.000-15.000 kroner. En vanlig betalingsmodell er en fast månedspris basert på størrelsen til lageret (i kvadrat- eller kubikkmeter) og fasilitetene som sådan (temperert eller kaldt lager). Noen selskap opererer også med depositum eller oppstartsgebyr når man inngår avtale.

I noen tilfeller må man bestille og betale for forsikring i tillegg til prisen for lageret. Kan man dokumentere at man allerede har en godkjent forsikring som dekker gjenstandene mens de står på lager, slipper man som regel å kjøpe selskapets egen forsikring.   

Fyll ut prisene i formelen nedenfor for å finne ut totalprisen:

((Månedspris + eventuell forsikring) x antall måneder) + (eventuelt depositum + oppstartsgebyr) = totalpris

Hvilket lager passer for deg?

De fleste minilager er tilpasset for å lagre innbo, som møbler og andre eiendeler man har i hjemmet. Lagrene er derfor stort sett ganske likt utformet, men det er likevel noen faktorer som skiller de ulike tilbudene. Man kan gjøre livet vesentlig lettere for seg selv ved å stille de riktige spørsmålene når man bestiller!

Her er noe du bør ha i bakhodet når du vurderer ulike lager:

• Best utnyttelse av plassen: Siden lager til privat bruk ofte er ganske små er størrelsen som regel oppgitt i kvadratmeter (m²), men det er også mulig å få størrelsen oppgitt i kubikkmeter (m³). Selv om man kanskje ikke ønsker å stable altfor mye i høyden, kan det være greit å undersøke hvordan forholdene er på det lageret man skal leie. Er det mulig å stable esker helt opp til taket, og i så fall hvor høyt opp vil det si?
• Temperatur og innendørsklima i lagerlokalene: Dersom man skal lagre tekstiler, kunst eller andre gjenstander som er sårbare for fukt eller frost, bør man undersøke om det blir gjort noe for å regulere luften i lokalene. Er lokalene frostfrie om vinteren? Er det temperaturkontroll?
• Sikker og trygg lagring: Hvis man setter alt man eier og har på lager, er det greit å vite at tingene blir passet godt på, og at de fortsatt er der når man skal hente dem. Har uvedkommende innsyn inn i lageret ditt? Er det videoovervåkning? Er lokalene koblet til alarm og/eller vaktselskap? Hvem har tilgang til lagerlokalene?
• ‍Enkel tilgang til lageret: Minilager har mye til felles med en vanlig bod, og det er ikke alltid fremkommeligheten er optimal. Man kan spare mye tid og unngå stress ved å velge det lageret med best tilgang. Er det mulig å kjøre helt frem til døren med personbil, bil med tilhenger eller varebil? Hvor stor er døren til ditt lager? Hvordan er utformingen inne i lagerlokalene?

Tilbud og prisavslag

De fleste selskap tilbyr månedspris basert på lageret størrelse. Det viktigste man kan gjøre for å få den beste prisen, er å regne ut nøyaktig hvor mye plass man trenger og hvor lenge man har behov for lagring. Det kan være mye penger å spare på å utnytte plassen i lageret på best mulig måte. Det er i tillegg viktig at man leser grundig gjennom betingelsene for leien. Dersom man har behov for korttidsleie, kan det være avgjørende å finne ut hvordan oppsigelsen skal gjennomføres. Er det én eller flere måneders oppsigelse? Regnes oppsigelsestiden fra datoen da man bestilte lageret, eller fra første dag i den påfølgende måneden?

Mange selskap tilbyr også diverse avslag eller tilbud. Dette kan for eksempel være:

• Studentrabatt og tilbud om lagring i sommerferien eller et bestemt semester.
• Rabatt ved forskuddsbetaling. Dersom man vet at man har behov for lager i en spesifikk periode kan man be om rabatt for forskuddsbetaling.
• Rabatter i lavsesong. Sommeren er høysesong for minilager, mens årets første måneder er lavsesong.
• Prisavslag for første måned. Noen selskap tilbyr avslag for første måned, og deretter fast månedspris for påfølgende måneder. Husk at det som regel er 1 måneds oppsigelse, så slike avtaler krever at man leier i minst 2 måneder.
• Egen avtale for ditt behov. Dersom man tar direkte kontakt med selskapet, kan man kanskje få et godt tilbud spesialtilpasset til det behovet man har.

Få mest mulig ut av lagringen

Noen og enhver kan oppleve at det plutselig er behov for å sette personlige eiendeler bort mens man fokuserer på noe annet i livet. Kanskje er man på flyttefot og trenger mellomlagring, eller så skal man ut på en lang reise og ønsker ikke å ha en bolig full av møbler som bare står og venter på en. Noen blir rammet av brann eller vannskader som gjør at innbo må flyttes, mens andre kanskje har arvet gjenstander som de ikke vet hvor de skal gjøre av. Felles for de fleste er at man leier et lager fordi man trenger det eller ikke slipper unna det, ikke fordi man har lyst til å bruke tid på å sette ting til oppbevaring. Pakking, flytting og lagring kan ofte oppleves som kjedelig eller vanskelig, og nedenfor er noen råd som kan gjøre prosessen litt lettere!

• Benytt anledningen til å rydde. Når man pakker alt man eier, er det nesten umulig å ikke gå gjennom en ryddeprosess i samme slengen. Ta bevisste valg helt fra starten av, som for eksempel å bli kvitt småting som ikke blir brukt. På den måten blir det også enklere og artigere å ta frem igjen tingene når den tid kommer.
• Bruk tid på å planlegge pakkingen. Noen enkle grep kan gjøre flytteprosessen lettere. Anskaff gode flytteesker som lett lar seg stable. Et helt gratis alternativ er å spørre om å få tomme bananesker hos dagligvarebutikker. Pass på at eskene ikke blir for tunge. Det er lurt å pakke tunge og lette ting sammen, slik at man får utnyttet plassen i eskene og samtidig sikrer at de blir mulig å bære. Pakk én eller noen få esker med helt essensielle ting og merk disse godt. Dette kan for eksempel være ting man trenger for å lage og spise middag. Da slipper man å åpne alle eskene på leting etter den berømmelige stekepannen når man skal lage sin første middag i ny bolig.
• Selg ting som ikke skal være med videre i livet. Leier man et lager bare for å oppbevare ting man ikke vet helt hva man skal gjøre med, er det gjerne et bedre alternativ å selge dem. Man kan for eksempel legge det ut til salgs på Finn, eller ta kontakt med ulike brukthandler. Hvis man er fornøyd så lenge noen kommer og henter tingene, kan man donere dem til loppemarked eller avertere at man gir dem bort mot henting. Store møbler, som senger eller sofaer, tar gjerne stor plass på lageret. Dersom man er komfortabel med å kvitte seg med slikt, kan man kanskje også spare penger på å leie et mindre lager.
• ‍Skaff hjelp hvis det blir for mye arbeid. Noen syns kanskje det er litt flaut å spørre venner om de kan hjelpe med pakking og flytting, men man kan jo alltids tilby middag eller noe annet hyggelig som takk for hjelpen! Kanskje kjenner man noen ungdommer som kan tenke seg å stille opp for litt lommepenger? Mange selskap som leier ut lager, har samarbeid med flyttebyrå, og har dermed gode pakketilbud for tjenester knyttet til pakking, flytting og lagring.

Viktig å huske

Det er vanlig praksis å kreve at kunden har forsikring for gjenstander som oppbevares på et lager. Dersom man har innboforsikring bør man kontakte forsikringsselskapet og høre om den dekker gjenstander mens de står lagret på et eksternt lager. Hvis den gjør det, trenger man naturlig nok ikke å bestille en ekstra forsikring for lagringsplassen.

De fleste lagerselskapene tilbyr kunden å bestille egen forsikring via dem. Forsikring er ikke inkludert i leien, men kommer som et pristillegg for de som trenger et slikt tilbud. Skal man lagre verdifulle ting over lang tid, er det lurt å sammenligne vilkårene for forsikringene, i tillegg til vilkårene for selve lageret. Man bør undersøke egenandelen for hvert skadetilfelle, og begrensningene i forsikringsdekningen. De fleste forsikringer har en grense for hvor mye de dekker av verdien til en spesifikk ting eller gruppe av ting. Et eksempel på dette kan være at smykker verdt mer enn 50.000 kroner ikke dekkes av forsikringen, eller at teknologisk utstyr som samlet er verdt mer enn 20.000 kroner, ikke dekkes. Det er også verdt å merke seg at mange forsikringer ikke dekker spesifikke gjenstander, eksempelvis smykker, klokker, edelstener, frimerker, kunst, gull, sprit og tobakk. Hvis man har veldig verdifulle gjenstander eller der finnes andre spesifikke forbehold, bør man undersøke om det er mulig å anskaffe en egen forsikring for dette.  

Prisen for forsikringen vil være avhengig av oppgitt verdi på gjenstandene som skal lagres. Dersom man har et berettiget erstatningskrav, vil man kun få utbetalt en sum opp til den nyanskaffelsesverdien man selv har oppgitt i avtalen. Det innebærer at dersom man kjøper den billigste forsikringen, men etterpå oppdager at eiendelene er mer verdt enn det denne forsikringen dekker, har man ikke krav på å få de faktiske kostnadene dekket.

Forsikringen vil i de fleste tilfeller dekke tap forårsaket av ekstraordinære hendelser som for eksempel brann, lynnedslag, eksplosjon, vannskade, tyveri i forbindelse med innbrudd eller ran, hærverk, uhell med kjøretøy, møll og andre skadedyr fra ekstern kilde.